tirsdag 7. april 2015

Sånn er jeg og sånn er det! Jakten på personligheten.

Liker jeg å være midtpunktet?  Eller vil jeg helst være for meg selv? Er jeg ryddig og strukturert? Eller tar jeg ting på sparket og er kreativ i mine løsninger? Er jeg flink med mennesker, og gir ros og gleder meg over andres prestasjoner? Eller vil jeg helst jobbe så effektivt og løsningsorientert som mulig uten å tenke så mye på de rundt meg?


Dette og mye mer vil man få vite hvis man gjennomfører en personlighetstest. Som regel har man en viss anelse om hvilken personlighet man har selv, men hvilken personlighet har mennesker man jobber sammen med?

Bilde 1: Personlighet

Jakten starter - et hav av tester  

Mange har prøvd å beskrive personlighet, men de to største er Big Five/Femfaktormodellen og Jungs Typeteori. Femfaktormodellen (FFA) er den mest anerkjente modellen for mål av personlighet. Testing foregår gjerne ved at man svarer på en rekke korte personlige spørsmål som deretter tolkes av en fagperson. Den forholder seg til 5 brede faktorer som skal måle ulike sider av personligheten din. Hver faktor måles på en skala som viser hvor sterkt den er representert i din personlighet: Utadvendthet, kontroll, følelsesmessig stabilitet, varme, åpenhet. 


De fem faktorene er:
Utadventhet (E) – Energisk, liker å prate
Kontroll (C) – Organisert, til å stole på, ansvarlig
Følelsesmessig stabilitet (N) – bekymrer seg lite, blir ikke lett trist
Varme (A) – Tillitsfull, samarbeidsvillig
Åpenhet (O) – kreativ, intellektuell, selvstendig

I 1921 publiserte Carl Jung sin teori om psykologiske typer. Teorien sier noe om personlighetsegenskaper i form av psykologiske preferanser. I den opprinnelige teorien finner vi tre personlighetsdimensjoner. I teorien finner vi fire ulike dimensjoner:

Energi – retning på personens energi. (Ekstroversjon – Introversjon)
Opplevelse – hvordan vi oppfatter informasjon. (Sansning – Intuisjon)
Avgjørelse – hvordan vi vurderer og beslutter. (Tenkning – Følelse)
Livsstil – hvordan vi foretrekker å innrette oss. (Avgjørelse – Opplevelse)

Typeteorien forutsetter at man for hver av dimensjonene vil ha en tendens til å foretrekke det ene framfor det andre. Dette er våre preferanser og kalles den enkelte persons typepreferanse.

Jungiansk typeindeks (JTI) er en personlighetstest som bygger på Carl Jungs typeteori, og måler personlige preferanser innen de fire dimensjonene over. Hver enkelt person vil altså ha en preferanse innenfor hver av disse preferansene. Kombinasjonen av personens preferanser betegnes med en bokstavkombinasjon på fire bokstaver, og totalt er det 16 mulige typekombinasjoner.

Bilde 2: Jungiansk typeindeks

Jeg fant, jeg fant - en ENFP

Bilde 3: Jeg en ENFP

Ble jeg overrasket?

ENFP-typen er allsidige, nyskapende og dynamiske mennesker. De er på jakt etter nye muligheter og innsikt, omgås andre mennesker på en uttryksfull, varm og bekreftende måte og er opptatt av selv å bli likt og anerkjent. Jeg ser menneskers potensiale og utvikling, og er svært entusiastisk. Jeg er stadig på jakt etter ideer, inspirasjon og nye prosjekter. Men jeg liker ikke rutine og detaljer, og kan fort tape motivasjon når noe har mistet nyhetens interesse. I tillegg kan energien ta overhånd og føre til overanstrengelse og frustrasjon. Om jeg kjenner meg igjen? JA. Ble jeg overrasket? NEI.

 "Personlighet er å akseptere seg selv"

Sånn er jeg og sånn er det! Kan jakten stoppe?   

 

Personlighetstester - verdifull innsikt i seg selv og an

Jakten fortsetter. Hvordan kan jeg bruke resultatet fra personlighetstesten på best mulig måte i et team? Jeg tror at ethvert team har stor nytte av å ta en slik personlighetstest for å se på sammensetningen av ulike typer i teamet, og på denne måten lære å kjenne hverandres styrker og svakheter. Personlighetstesten gir en innsikt i likheter og forskjeller mellom mennesker. Hvor godt et team fungerer kommer an på hvordan teamet samarbeider og da kan slike personlighetstester være nyttige.

"Ikke bland min personlighet og min oppførsel. 
Personligheten er meg og oppførselen kommer an på deg."

Teamkompasset - et viktig hjelpemiddel for teamarbeid

Teamkompasset er basert på det enkelte individs personlighetsprofil i JTI. De ulike teamrollene må ivaretas for at organisasjonen, teamet og individet skal fungere optimalt.

Før påske var jeg og de andre studentene ved Ledelse i skolen samlet igjen. Denne gangen stod ledertrening og personlighetsprofiler på programmet. Organisasjonspsykolog Lars Asle Einarsen ledet oss gjennom disse to dagene. Vi ble delt inn i grupper og brukte god tid på å snakke om våre personlighetspreferanser og de ulike styrkene og utfordringene vi hadde i vårt team.

I følge teamkompasset hadde mitt team to nytenkere (inkludert meg selv), en ideutvikler, en iverksetter, en gjennomfører og en kvalitetssikrer. Vi manglet en opprettholder, veileder og en formidler. Oppgaven ble utdelt. Vi skulle bygge en "Marihønebro". Det var om å gjøre å bygge den lengste broa, og tjene mest mulig på brobyggingen. Vi satte i gang! Lederen vår var en ideutvikler og gjorde en storartet jobb. Som nytenker kjente jeg at bare ved å lese oppgaveteksten ble jeg utålmodig. Jeg ville bli ferdig, helst så fort som mulig. Alle detaljer og mulige strategier gikk meg hus forbi, men heldigvis ble dette godt ivaretatt av de andre på teamet. Min jobb var å motivere, rose og engasjere. Og som min personlighetsprofil sier så er jeg god på det. Vi fikk jobben gjort og endte på 2. plass av 5 team.

Bilde 5: Et godt team
Vi fungerte godt sammen. Vi var et godt team. For å jobbe godt i team trenger vi kunnskap om hvordan team fungerer. Vi må vite hvilke prosesser som øker prestasjonen i målarbeidet vårt, samtidig som vi skaper en gruppe preget av godt samspill og trivsel.

Vi brukte god tid i teamet vårt på å forstå hverandres roller og vår egen rolle. Alle medlemmene av et team må ha en klar forståelse av rollen sin på laget. På denne måten er det enkelt for alle parter å vite hva som forventes av hver enkelt og hva som trengs for å oppnå målsetningen for gruppen. Et team må også ha en klar og tydelig leder og det er leders ansvar at alle er oppdaterte på hva målet er og hvilke ressurser man har tilgjengelig for å nå målet. I tillegg er god kommunikasjon innad i teamet svært viktig. 

"TEAM - together everyone achieves more"

Å jobbe med JTI i et team på din egen arbeidsplass er svært lærerikt. På denne måten kan man lære hverandre bedre å kjenne før arbeidet starter. En samtale om personlighet med utgangspunkt i testresultatet til hvert enkelt individ føles meningsfullt og kan gi nye innsikter. Men "merkelappen" man får etter testen kan også virke begrensende hvis de tas på blodig alvor. «Å Hanne – du er en ENFP – da bør ikke du være med i kontrollgruppa». Eller: «Du er altfor entusiastisk - det sliter meg ut ». Forventninger til hva slags type menneske du er, er nemlig med på å definere det handlingsrommet du får utdelt.

Jakten på personligheten fortsetter selv om jeg vet mer om meg selv og andre nå enn før.
 

Kilder:

Wikipedia, personlighetstest, 6/4 - 15
http://no.wikipedia.org/wiki/Personlighetstest

Wikipedia, personlighet, 6/4 - 15
http://no.wikipedia.org/wiki/Personlighet

Wikipedia, femfaktomodellen, 6/4 - 15
http://no.wikipedia.org/wiki/Femfaktormodellen

Wikipedia, jungiansk typeindeks, 6/4 - 15
http://no.wikipedia.org/wiki/Jungiansk_typeindeks

Wikipedia, Carl Gustav Jung, 6/4 - 15
http://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Gustav_Jung

Kåring HR Consulting AS, Teamkompasset, 6/4 - 15
http://www.karing.no/metoder/testverktoy/teamkompasset/ 

Optima, JTI, 6/4 - 15
https://www.optimas.no/jti_jung.htm 

Linkedin, Lars Asle Einarsen, 6/4 - 15
https://no.linkedin.com/pub/lars-asle-einarsen/9/925/801

Ringstad, Hallvard og Ødegård, Thor. 2012. Typeforståelse. Jungs typepsykologi - en praktisk innførin. OPTIMA organisasjonspsykologene.


Bilder:

Bilde 1: Personlighet
Bilde hentet fra http://commons.wikimedia.org, 8/5-15
http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Pencils_with_Personality.jpg

Bilde 2:Jungiansk typeindeks
Bilde hentet fra http://en.wikipedia.org/wiki/Main_Page, 8/5-15
http://en.wikipedia.org/wiki/Myers%E2%80%93Briggs_Type_Indicator#/media/File:CognitiveFunctions.png

Bilde 3:ENFP. Bilde hentet fra Hanne Nordli privat bildegalleri. 24/3 - 15

Bilde 4: Et godt team. Bilde hentet fra Hanne Nordli privat bildegalleri. 24/3 - 15

torsdag 12. mars 2015

Finnes det kraft i god kommunikasjon?

 
Bilde 1: God kommunikasjon?


Hver dag byr på kommunikasjonsutfordringer. På arbeidsplassen finnes det ofte kommunikasjonsutfordringer mellom ledelsen og de ansatte. Er det viktig for en leder å kommunisere godt med de ansatte? 
Som leder er man avhengig av å kommunisere bra med medarbeiderne og andre for å skape og oppnå gode resultater. Lederen skal vise vegen mot et felles mål.

God og tydelig kommunikasjon forutsetter at lederen vet hva han/hun vil og tør å være seg selv. For en leder er det er viktig å være tilgjengelig. Da kan lederen oppnå bedre tillit, troverdighet og autoritet. Og forskning viser at du i tillegg vil nå bedriftens mål lettere.

E24 viser til en undersøkelse som avdekker at hovedårsaken til at nordmenn slutter i jobben er dårlig kommunikasjon på arbeidsplassen. Dårlig kommunikasjon fører ofte til konflikter, som igjen kan føre til ineffektivitet og dårlig arbeidsmiljø. 

Når ledere vet dette, hvorfor er det da så vanskelig å oppnå en god og effektiv kommunikasjon?


Hva kjennetegner god kommunikasjon?

Bilde 2: Har vi kommunisert godt nok?
 
God kommunikasjon regnes som et typisk kjennetegn på vellykkede bedrifter. Det motsatte er arbeidsplasser der de ansatte opplever at meningene deres ikke blir hørt, og at deres behov og ønsker ikke blir tatt hensyn til av ledelsen. Det fører til en utilfredsstillende arbeidssituasjon, der de ansatte ikke trives sammen med lederen sin. Lederen kan føle seg misforstått, eller manglende kommunikasjon fører til at han rett og slett ikke får greie på at noe er galt. Problemet kan være at lederen ikke er mottakelig for innspill fordi han føler sin posisjon truet, eller det kan være at de ansatte ikke er flinke nok til å formidle sine behov.

Et annet kjennetegn på god kommunikasjon er at det brukes som et verktøy for å oppnå læring og å skape en felles forståelse blant organisasjonens medarbeidere. Skolen skal skape en lærende organisasjon som bør strebe for en kommunikasjonsstrategi som tar sikte på å presentere, samle inn og diskutere synspunkt og ideer for å kunne komme frem til en felles forståelse. Dette istedenfor den tradisjonelle "ledelse til ansatte" strategien som mange organisasjoner, også skoler benytter seg av i dag. 

Målet bør være en lærende organisasjon for alle på skolen både ledelsen, lærerne og ikke minst eleven
  • En lærende organisasjon er en organisasjon som er god på å skaffe og transformere kunnskap slik at man modifiserer sine holdninger som gir ny kunnskap og forståelse. (Garvin 2000, oversatt).

Hva hemmer kultur for læring? 


Forskningsresultater peker på tre forhold som kan hemme skolens kultur for læring (Stortingsmelding nr. 30):
      organiseringsformer som ikke legger tilstrekkelig til rette for læring og utvikling 
      manglende tradisjon for læring gjennom det 
daglige arbeidet
      føyelige ledere 

En utfordring som hemmer skolens kultur for læring er knyttet til det forskningen kaller føyelige ledere.Føyelige ledere overlater i for stor grad ansvaret for opplæringen til lærerne og er tilbakeholdne med å gå i dialog om hvordan opplæringen bør gjennomføres og forbedres. Det mangler kommunikasjon rundt både mål og utvikling. Årsakene til dette er mange, men tradisjon for ikke å legge seg opp i lærernes pedagogiske arbeid, mangel på nødvendige virkemidler og mangel på støtte fra skoleeier fremheves som viktige forklaringer. Føyelige ledere tar i liten grad ansvar for at skolen i fellesskap skal arbeide med å utvikle skolens praksis. De kommuniserer lite med de ansatte. Denne typen tilbakeholdenhet kan føre til at tiltak for endringer og forbedringer i liten grad blir utviklet og gjennomført fordi de ansatte ikke blir hørt. God kommunikasjon er ikke tilstede. 
Føyelige ledere i skolen er en av kommunikasjonsutfordringene som finnes i skolehverdagen. Men ledelsen kan gjøre noe med dette. En måte å løse slike kommunikasjonsutfordringer på er å bruke gjensidig læringsmodell/toveis symmetrisk kommunikasjon.

Hvordan bruke modellen for å løse kommunikasjonsutfordringer?
En gjensidig læringsmodell vil føre til en bedre og klarere kommunikasjon. Ledere som greier å praktisere denne modellen vil bidra til livslang læring. En viktig del av en gjensidig læringsmodell består i å lytte, aktiv lytting.
For å utvikle seg selv og skolen og nå mål og strekke seg mot visjoner, må de ansatte og ledelsen på en skole være i stand til å lytte og lære av hverandre. Vi tar ikke bare utgangspunkt i fakta før vi kommer med konklusjoner. Følelser og vår egen oppfattelse av situasjonen legges også til grunn. Vi tolker saker forskjellig. God kommunikasjon i arbeidslivet og ellers starter derfor alltid med å lytte. Ledere og de ansatte må undersøke for å finne ut hva den andre parten mener. Meningene stemmer ikke nødvendigvis overens. Når dette skjer bør man se behovet for bedre kommunikasjon. 

Ledere må innse at opphavet til problemer kanskje ligger hos en selv, i form av ubevisste holdninger eller feilaktig oppfatninger av situasjonen. Dette kan og bør de avdekke gjennom å benytte toveis symmetrisk kommunikasjon (Grünig og Hunt, 1984).


Bilde 3: Aktiv lytting


Modellen består i større grad av dialog mellom avsender og mottaker, og begge søker å tilpasse seg hverandre.Toveis symmetrisk kommunikasjon har som mål å oppnå gjensidig forståelse og læring, gjennom å forsøke å avdekke kjernen til uenigheten. Men man skal ikke nødvendigvis bli enige. (Brønn og Arnulf, 2013) Noen ganger når vi forstår hverandre bedre, får vi også bedre forståelse for hvorfor vi er uenige. 
For å løse eventuelle kommunikasjonsutfordringer som oppstår på skolen mellom ledelsen og de ansatte må begge parter ha evnen til å stille undersøkende spørsmål og partene må også forklare bakgrunnen for sine meninger klart og tydelig. Det må også være en god balanse mellom spørsmål og argumentasjonen mellom partene, da det å påtvinge sine argumenter ikke fører til felles forståelse eller læring. (Argyris og Schön, 1996)

Et eksempel kan være hvilke utviklingsprosjekter man skal ha fokus på. Som regel er det ledelsen som bestemmer hvilke prosjekter man skal satse på uten involvering fra lærerne som kanskje har bedre forutsetning for å se utviklingsprosjekter fordi de vet hva som skjer i klasserommet. Gjensidig lærings-modellen kan være til god hjelp for en slik problemstilling.
  • «De organisasjonene som virkelig kommer til å lykkes i fremtiden, vil være organisasjoner som oppdager hvordan de kan utnytte folks engasjement og evne til å lære på alle nivåer i en organisasjon.» (Senge, 2006)

Når gjensidig lærings-modellen tas i bruk, vil det øke sannsynligheten for god kommunikasjon mellom ansatte og ledelsen. Bruken av modellen viser også at ledere er villig til å gi fra seg makt, men til gjengjeld vil de sannsynligvis oppnå bedre forståelse og samhandling mellom seg selv og de ansatte og ansatte imellom. 
En mer åpen kommunikasjonsstrategi basert på dialog og gjensidig forståelse vil ikke bare være positivt for medarbeidernes læring, motivasjon og trivsel, men også øke bedriftenes evne til omstilling.

Svaret mitt er JA! Det finnes kraft i god kommunikasjon.

Kilder:

Wikipedia, kommunikasjon, 12/3-15  
http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunikasjon

Wikipedia, kommunikasjon, 12/3-15
http://no.wikipedia.org/wiki/James_E._Grunig

Wikipedia, kommunikasjon, 12/3-15
http://no.wikipedia.org/wiki/Chris_Argyris

Stortingsmelding nr. 30 - Kultur for læring  12/3 - 15


Grunig, James og Hunt, Todd.1984. Managing public relations.

Garvin, David. 2003. Learning in Action: A Guide to Putting the Learning Organization to Work. Harvard Business Press.

Argyris, Chris and Schön, Donald. 1996. Organizational learning II: Theory, method and practice. FT Press.

E24. Derfor slutter vi i jobben. 12/3-15

Senge, Peter. 2006. The Fifth Discipline: The Art & Practice of The Learning Organization.Doubleday.

Bilder:

tirsdag 25. november 2014

Er den teknologiske utviklingen kommet så langt at den kan true tradisjonell klasseromsundervisning slik den er i dag?


I den tradisjonelle klasseromsundervisningen er læreren foreleser og eleven passiv tilhører. Undervisningen kjennetegnes av enveiskommunikasjon og ikke dialog. Skolen har heldigvis utviklet seg og læreren fungerer mer og mer som en personlig veileder for elevene. Dette har utviklet seg enda lengre og nye pedagogisk metoder som omvendt undervisning brukes mer og mer og mer i undervisningen.

Omvendt undervisning

Omvendt undervisning er en undervisningsform for blandet læring hvor elevene eller studentene ser videoforelesninger på nett (oftest hjemme) og bruker tiden på skolen til oppgaveløsning og gruppearbeid. Tradisjonelt har det på læresteder vært klasseromsundervisning med lekser og oppgaveløsning, men denne undervisningsformen snur opp ned på dette. Målet er å gi læreren bedre tid til eleven. Omvendt undervisning vil gi læreren bedre muligheter til å veilede og gå inn i en dialog med eleven. Dette gir også elevene mulighet til følge undervisning tilpasset eget nivå og i eget tempo når de har tid. Omvendt undervisning er norsk oversettelse for det engelseke begrepet flipped classroom

Bilde 1: Flipped Classroom

Khan Academy er et nettsted som tilbyr video og andre læringsressurser til bruk i læreprosessen innenfor ulike fag. Det er gratis å bruke, og kan brukes som et supplement til undervisning og bøker. Læreren kan også bruke det som ligger her i sitt undervisningsopplegg, også til omvendt undervisning. Målet for Khan Academy er å gi undervisning av høy kvalitet til alle som ønsker det uansett hvor man befinner seg.  

Et annet konsept som er på fremmasj er MOOC - "massive online courses". Dette konseptet har allerede påvirket hvordan utdanning leveres. MOOC har blitt en stor suksess og antall kurs som tilbys og studenter som deltar er økende. MOOC er fleksible nettkurs som er gratis og tilgjengelig for alle. MOOC ble startet med et ønske om å gjøre utdanning tilgjengelig for alle uavhengig av livssituasjon, økonomi og geografisk lokasjon. MOOC er fjernundervisning, alt foregår på nett. Mange kjente universiteter i hele verden er med på dette. 

Bilde 2: Online learning

Er denne utviklingen en disruptiv innovasjon?

En disruptiv innovasjon er en nyskapning som forstyrrer et eksisterende marked. Begrepet brukes i forretnings- og teknisk litteratur for å beskrive innovasjoner som forbedrer et produkt eller en tjeneste på en måte som markedet ikke forventer. Den disruptive innovasjonen vil som regel være enklere, billigere og mer praktisk enn de etablerte produktene i de tradisjonelle markedene. (wikipedia.no)

Clayton M. Christensen skapte uttrykket disruptiv teknologi.
Mens teorien i første omgang fokuserte på endringer i produksjonsbedrifter av ulik type, har Christensen i de senere år interessert seg for disruptiv innovasjon innen utdanning (Disrupting Class, Christensen 2008). I boka Disrupting Class snakker Christensen om hvordan disruptiv innovasjon vil endre måten verden lærer på. Omvendt undervisning ved hjelp av f.eks Khan Academys læringsvideoer og MOOC er et eksempel på dette. Skolene må få øynene opp for at bruken av teknologi er omfattende og økende innenfor utdanning. Mulighetene dette gir er i ferd med å endre måten vi lærer på. Det bør også endre hvordan skoler tenker på. Hvordan vil framtiden se ut?

Fleksibel utdanning og fjernundervisning er ikke nye begrep.  Dette har eksistert i både grunnskole, videregående og høyere utdanning lenge fordi elever/studenter har forskjellige behov,  og skolene har forsøkt å legge til rette for at alle skal kunne ta en utdanning. Valg av kommunikasjonsform mellom student og lærested har alltid blitt bestemt av tilgjengelig teknologi. Ny teknologi skaper muligheter, muligheter til å utvikle læreprosessene. Dette ser vi klart i eksemplene over. Khan Academy med sine læringsvideoer som kan brukes bl.a. i omvendt undervisning,  og MOOC der hvem som helst kan ta en utdanning hvor som helst i verden, er kommet for å bli. Læringsinstitusjonene må henge med i utviklingen. Det som skjer ved hjelp av ny teknologi innenfor nye læringsmetoder er en disruptiv innovasjon, og løsningene ny teknologi har utviklet har kommet for å bli enn så lenge. Utviklingen vil bare fortsette.

Bilde 3: MOOC

Vil læringsinstitusjonene forsvinne?

Mange er bekymret for akkurat dette. Man frykter at omvendt undervisning og fjernundervisning vil føre til at man på sikt har et mindre behov for lærere i skolen siden undervisningen allerede er lagt ut på video og på nett tilgjengelig for alle. I virkeligheten tror jeg det er det motsatte som skjer. Gjennom en slik undervisningsmetode vil det bli frigjort mye tid i klasserommet der læreren i større grad kan veilede elevene der de er i sin læringsprosess. Denne måten å gjennomføre  undervisning på representere et paradigmeskifte innenfor undervisning.

Opplæringsloven sier at opplæringen skal tilpasses den enkelte elev. Vil ikke læremetoder som omvendt undervisning gjøre nettopp tilpasset opplæring enklere? Som lærer vet man at det er vanskelig å treffe på hver enkelt elev sitt nivå med en forelesning. Det blir også veldig liten tid igjen til individuell veiledning av hver enkelt elev. Når eleven selv kan gjøre forberedelser hjemme i form av f.eks en videoforelesning fra Khan Academy blir det frigjort mer tid til veiledning og dialog med elevene. Man vil derfor i langt større grad tilby tilpasset opplæring. (Utdanningsforbundet, Bedre skole nr. 2 2012) 

Bilde 4: Blended learning
 

Vil skolene påvirkes av disruptive innovasjoner?

JA!!!!
Skolene vil påvirkes av disruptive innovasjoner som f.eks. MOOC og omvendt undervisning. Tradisjonell klasseromsundervisning vil derfor bli påvirket av ny teknologi og nye læringsmetoder. Tradisjonell klasseromsundervisning vil også i framtiden være en metode for læring, og læringsinstitusjonene vil ikke forsvinne. Men vi vil se endringer i metoder å lære på, og endringer i lærerens rolle fra å være en foreleser til å bli en veileder. Jeg tror at en kombinasjon av flere ulike tilnærminger til læring er bra som f.eks. omvendt undervisning, vanlig klasseromsundervisning og online kurs. På denne måten vil utdanningen bli mer tilpasset den enkelte elev sitt nivå, og bli tilgjengelig for langt flere enn før. Og det er vel bra, er det ikke?
 

Kilder:

Wikipedia, flipped classroom, 25/11-14
http://en.wikipedia.org/wiki/Flipped_classroom

Khan Academy, 25/11-14
https://www.khanacademy.org/


Utdanningsforbundet Bedre Skole nr. 2 2012, 25/11-14
https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_nr_2-2012/5502-BS-2-12-web-ny_Engum.pdf

Clayton Christensen, 25/11-14  
http://www.claytonchristensen.com/
 

Christensen, Clayton, Michael B. Horn and Curtis W. Johnson. 2010. Disruptive class: how disruptive innovation will change the way the world learns. McGraw-Hill.



Wikipedia, disruptiv innovasjon, 25/11-14
http://no.wikipedia.org/wiki/Disruptiv_teknologi

Wikipedia, Blandet læring, 25/11-14
http://no.wikipedia.org/wiki/Blandet_læring

Wikipedia, Omvendt undervisning, 25/11-14
http://no.wikipedia.org/wiki/Omvendt_undervisning
Wikipedia, MOOC, 25/11-14
www.mooc.org

Bilder:

Bilde 1: Flipped Classroom
Bildet hentet fra www.flickr.com, 8/5-15
https://www.flickr.com/photos/ajc1/8615353879/in/photolist-e8iWy8-9p72i2-2Ks99-6HSmuq-amEfNM-oqzWJR-8aJYFg-7GVU8v-oGGDyB-w9yVN-egnPHK-5mQckQ-7tLPdr-FECx5-oGpAmZ-5oHLa6-9qjh1s-oFz1B1-9qKrHd-9qGrNV-9qjgZL-9qgemH-9qGrLt-9qgekP-9qgeoz-9qjh4U-9qKrLq-9qjh2y-9qKrJh-fmt6xj-9LdwNH-c883Hs-c885Uf-c884sb-cXQksw-5jQr1B-UF7u9-xsYb-9uhbs-3VCKtP-9ujqu-8SuKSw-dK7wTg-87Tshb-FEE29-FEKGX-NCAdA-8paub7-fk4fGi-bpXSL1

Bilde 2: Online learning
Bildet hentet fra www.flickr.com, 8/5-15
https://www.flickr.com/photos/mkhmarketing/8540717756/in/photolist-e1HpQq-8vHsdE-5nEZD8-gU6AuL-9kVqud-9kVqtY-9kVqtS-phwwPW-9kVqu5-9kVqu7-5tg5Pp-opKerd-phww4C-83prvY-pz2qHt-pyKmpg-pyZJ4S-pyZHHw-phxhkR-pz2q5p-phwVEd-pyKmur-pz2qNP-opKjsq-o8sTtb-o8u4Bn-o8sVxR-opKi6Y-opW2wC-o8sRsC-avLFVB-avPpMm-avPny7-avPpcL-avPm2S-avLJxk-avPkKC-avLFki-avLH6t-avPjRA-avPmtQ-avLHY4-avPoEU-rcCxn-phwx55-phxhNp-avLLc6-6VDVQE-fcpvMo-fcpwf7

 
Bilde 3: MOOC
Bildet hentet fra www.flickr.com, 8/5-15
https://www.flickr.com/photos/92641139@N03/8423301722/in/photolist-dQkC93-d69m5W-e6NW3q-gTdSqd-ejokZk-ggH827-dSyZ94-hRhRES-fA77C4-bR3ThV-rbBZhc-cJrxNA-rAzYJv-dRvhn4-dUTNf5-nvZ6HN-bVGbrg-ftGuXK-ftGrFn-ftWMcb-ftGqUg-ftWLeC-ftWKWq-ftGpAH-ftGprx-oFw1z3-hMgTp1-dDRGpb-h1FxoP-epPG6u-ffV2Sy-ftGwPa-ftGvY6-ftGv6M-ftWNtw-ftWMJQ-ftWJRS-ftWJGf-ftGosM-ftGoig-ftGofi-ftGnZe-ftWHMQ-ftWHHQ-ftGnT2-ftGnyk-ftGnuT-ftGnbT-ftWGPG-ftGmT6

 
Bilde 4: Blended learning fra www.flickr.no, 8/5-15
https://www.flickr.com/photos/gforsythe/7704609288/in/photolist-cJQ8Vb-f5PLHD-f653ew-f5PL38-f5PLRe-f5PMrV-f5PMkr-f652Yo-f5PLrr-cMqJDG-cMqKbC-cMqJVj-cMqKqS-cMqKPU-cMqK45-eybD6-cMqJwm-cMqJvh-cMqJsQ-cMqJzW-cMqJaJ-omhrxy-cMqHUw-cMqJkW-cMqJ7E-9spZDu-9spZHj-9spZFf-dsmyMQ-dsmysj-dsmoFM-dsmpar-dsmoZV-dsmyoW-dsmp7v-dsmnX2-dsmper-dsmpwr-dsmybm-dsmoNa-dsmpzZ-dsmydo-dsmywG-dsmpmr-dsmos8-dsmpt4-dsmzjC-dsmzd5-dsmyEQ-dsmxXL