Er den teknologiske utviklingen kommet så langt at den kan true tradisjonell klasseromsundervisning slik den er i dag?

I den tradisjonelle klasseromsundervisningen er læreren foreleser og eleven passiv tilhører. Undervisningen kjennetegnes av enveiskommunikasjon og ikke dialog. Skolen har heldigvis utviklet seg og læreren fungerer mer og mer som en personlig veileder for elevene. Dette har utviklet seg enda lengre og nye pedagogisk metoder som omvendt undervisning brukes mer og mer og mer i undervisningen.

Omvendt undervisning

Omvendt undervisning er en undervisningsform for blandet læring hvor elevene eller studentene ser videoforelesninger på nett (oftest hjemme) og bruker tiden på skolen til oppgaveløsning og gruppearbeid. Tradisjonelt har det på læresteder vært klasseromsundervisning med lekser og oppgaveløsning, men denne undervisningsformen snur opp ned på dette. Målet er å gi læreren bedre tid til eleven. Omvendt undervisning vil gi læreren bedre muligheter til å veilede og gå inn i en dialog med eleven. Dette gir også elevene mulighet til følge undervisning tilpasset eget nivå og i eget tempo når de har tid. Omvendt undervisning er norsk oversettelse for det engelseke begrepet flipped classroom. 

Bilde 1: Flipped Classroom

Khan Academy er et nettsted som tilbyr video og andre læringsressurser til bruk i læreprosessen innenfor ulike fag. Det er gratis å bruke, og kan brukes som et supplement til undervisning og bøker. Læreren kan også bruke det som ligger her i sitt undervisningsopplegg, også til omvendt undervisning. Målet for Khan Academy er å gi undervisning av høy kvalitet til alle som ønsker det uansett hvor man befinner seg.  

Et annet konsept som er på fremmasj er MOOC - "massive online courses". Dette konseptet har allerede påvirket hvordan utdanning leveres. MOOC har blitt en stor suksess og antall kurs som tilbys og studenter som deltar er økende. MOOC er fleksible nettkurs som er gratis og tilgjengelig for alle. MOOC ble startet med et ønske om å gjøre utdanning tilgjengelig for alle uavhengig av livssituasjon, økonomi og geografisk lokasjon. MOOC er fjernundervisning, alt foregår på nett. Mange kjente universiteter i hele verden er med på dette. 

Bilde 2: Online learning

Er denne utviklingen en disruptiv innovasjon?

En disruptiv innovasjon er en nyskapning som forstyrrer et eksisterende marked. Begrepet brukes i forretnings- og teknisk litteratur for å beskrive innovasjoner som forbedrer et produkt eller en tjeneste på en måte som markedet ikke forventer. Den disruptive innovasjonen vil som regel være enklere, billigere og mer praktisk enn de etablerte produktene i de tradisjonelle markedene. (wikipedia.no)

Clayton M. Christensen skapte uttrykket disruptiv teknologi.
Mens teorien i første omgang fokuserte på endringer i produksjonsbedrifter av ulik type, har Christensen i de senere år interessert seg for disruptiv innovasjon innen utdanning (Disrupting Class, Christensen 2008). I boka Disrupting Class snakker Christensen om hvordan disruptiv innovasjon vil endre måten verden lærer på. Omvendt undervisning ved hjelp av f.eks Khan Academys læringsvideoer og MOOC er et eksempel på dette. Skolene må få øynene opp for at bruken av teknologi er omfattende og økende innenfor utdanning. Mulighetene dette gir er i ferd med å endre måten vi lærer på. Det bør også endre hvordan skoler tenker på. Hvordan vil framtiden se ut?

Fleksibel utdanning og fjernundervisning er ikke nye begrep.  Dette har eksistert i både grunnskole, videregående og høyere utdanning lenge fordi elever/studenter har forskjellige behov,  og skolene har forsøkt å legge til rette for at alle skal kunne ta en utdanning. Valg av kommunikasjonsform mellom student og lærested har alltid blitt bestemt av tilgjengelig teknologi. Ny teknologi skaper muligheter, muligheter til å utvikle læreprosessene. Dette ser vi klart i eksemplene over. Khan Academy med sine læringsvideoer som kan brukes bl.a. i omvendt undervisning,  og MOOC der hvem som helst kan ta en utdanning hvor som helst i verden, er kommet for å bli. Læringsinstitusjonene må henge med i utviklingen. Det som skjer ved hjelp av ny teknologi innenfor nye læringsmetoder er en disruptiv innovasjon, og løsningene ny teknologi har utviklet har kommet for å bli enn så lenge. Utviklingen vil bare fortsette.

Bilde 3: MOOC

Vil læringsinstitusjonene forsvinne?

Mange er bekymret for akkurat dette. Man frykter at omvendt undervisning og fjernundervisning vil føre til at man på sikt har et mindre behov for lærere i skolen siden undervisningen allerede er lagt ut på video og på nett tilgjengelig for alle. I virkeligheten tror jeg det er det motsatte som skjer. Gjennom en slik undervisningsmetode vil det bli frigjort mye tid i klasserommet der læreren i større grad kan veilede elevene der de er i sin læringsprosess. Denne måten å gjennomføre  undervisning på representere et paradigmeskifte innenfor undervisning.

Opplæringsloven sier at opplæringen skal tilpasses den enkelte elev. Vil ikke læremetoder som omvendt undervisning gjøre nettopp tilpasset opplæring enklere? Som lærer vet man at det er vanskelig å treffe på hver enkelt elev sitt nivå med en forelesning. Det blir også veldig liten tid igjen til individuell veiledning av hver enkelt elev. Når eleven selv kan gjøre forberedelser hjemme i form av f.eks en videoforelesning fra Khan Academy blir det frigjort mer tid til veiledning og dialog med elevene. Man vil derfor i langt større grad tilby tilpasset opplæring. (Utdanningsforbundet, Bedre skole nr. 2 2012) 

Bilde 4: Blended learning

 

Vil skolene påvirkes av disruptive innovasjoner?

JA!!!!
Skolene vil påvirkes av disruptive innovasjoner som f.eks. MOOC og omvendt undervisning. Tradisjonell klasseromsundervisning vil derfor bli påvirket av ny teknologi og nye læringsmetoder. Tradisjonell klasseromsundervisning vil også i framtiden være en metode for læring, og læringsinstitusjonene vil ikke forsvinne. Men vi vil se endringer i metoder å lære på, og endringer i lærerens rolle fra å være en foreleser til å bli en veileder. Jeg tror at en kombinasjon av flere ulike tilnærminger til læring er bra som f.eks. omvendt undervisning, vanlig klasseromsundervisning og online kurs. På denne måten vil utdanningen bli mer tilpasset den enkelte elev sitt nivå, og bli tilgjengelig for langt flere enn før. Og det er vel bra, er det ikke?

 

Kilder:

Wikipedia, flipped classroom, 25/11-14
http://en.wikipedia.org/wiki/Flipped_classroom

Khan Academy, 25/11-14
https://www.khanacademy.org/

Opplæringsloven, 25/11-14
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Utdanningsforbundet Bedre Skole nr. 2 2012, 25/11-14
https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_nr_2-2012/5502-BS-2-12-web-ny_Engum.pdf

Clayton Christensen, 25/11-14  
http://www.claytonchristensen.com/
 
Christensen, Clayton, Michael B. Horn and Curtis W. Johnson. 2010. Disruptive class: how disruptive innovation will change the way the world learns. McGraw-Hill.

Wikipedia, disruptiv innovasjon, 25/11-14

http://no.wikipedia.org/wiki/Disruptiv_teknologi

Wikipedia, Blandet læring, 25/11-14
http://no.wikipedia.org/wiki/Blandet_læring

Wikipedia, Omvendt undervisning, 25/11-14
http://no.wikipedia.org/wiki/Omvendt_undervisning

Wikipedia, MOOC, 25/11-14

http://no.wikipedia.org/wiki/MOOC

Mooc, 25/11-14

www.mooc.org

Bilder:

Bilde 1: Flipped Classroom
Bildet hentet fra www.flickr.com, 8/5-15
https://www.flickr.com/photos/ajc1/8615353879/in/photolist-e8iWy8-9p72i2-2Ks99-6HSmuq-amEfNM-oqzWJR-8aJYFg-7GVU8v-oGGDyB-w9yVN-egnPHK-5mQckQ-7tLPdr-FECx5-oGpAmZ-5oHLa6-9qjh1s-oFz1B1-9qKrHd-9qGrNV-9qjgZL-9qgemH-9qGrLt-9qgekP-9qgeoz-9qjh4U-9qKrLq-9qjh2y-9qKrJh-fmt6xj-9LdwNH-c883Hs-c885Uf-c884sb-cXQksw-5jQr1B-UF7u9-xsYb-9uhbs-3VCKtP-9ujqu-8SuKSw-dK7wTg-87Tshb-FEE29-FEKGX-NCAdA-8paub7-fk4fGi-bpXSL1

Bilde 2: Online learning
Bildet hentet fra www.flickr.com, 8/5-15
https://www.flickr.com/photos/mkhmarketing/8540717756/in/photolist-e1HpQq-8vHsdE-5nEZD8-gU6AuL-9kVqud-9kVqtY-9kVqtS-phwwPW-9kVqu5-9kVqu7-5tg5Pp-opKerd-phww4C-83prvY-pz2qHt-pyKmpg-pyZJ4S-pyZHHw-phxhkR-pz2q5p-phwVEd-pyKmur-pz2qNP-opKjsq-o8sTtb-o8u4Bn-o8sVxR-opKi6Y-opW2wC-o8sRsC-avLFVB-avPpMm-avPny7-avPpcL-avPm2S-avLJxk-avPkKC-avLFki-avLH6t-avPjRA-avPmtQ-avLHY4-avPoEU-rcCxn-phwx55-phxhNp-avLLc6-6VDVQE-fcpvMo-fcpwf7

 
Bilde 3: MOOC
Bildet hentet fra www.flickr.com, 8/5-15
https://www.flickr.com/photos/92641139@N03/8423301722/in/photolist-dQkC93-d69m5W-e6NW3q-gTdSqd-ejokZk-ggH827-dSyZ94-hRhRES-fA77C4-bR3ThV-rbBZhc-cJrxNA-rAzYJv-dRvhn4-dUTNf5-nvZ6HN-bVGbrg-ftGuXK-ftGrFn-ftWMcb-ftGqUg-ftWLeC-ftWKWq-ftGpAH-ftGprx-oFw1z3-hMgTp1-dDRGpb-h1FxoP-epPG6u-ffV2Sy-ftGwPa-ftGvY6-ftGv6M-ftWNtw-ftWMJQ-ftWJRS-ftWJGf-ftGosM-ftGoig-ftGofi-ftGnZe-ftWHMQ-ftWHHQ-ftGnT2-ftGnyk-ftGnuT-ftGnbT-ftWGPG-ftGmT6

 
Bilde 4: Blended learning fra www.flickr.no, 8/5-15
https://www.flickr.com/photos/gforsythe/7704609288/in/photolist-cJQ8Vb-f5PLHD-f653ew-f5PL38-f5PLRe-f5PMrV-f5PMkr-f652Yo-f5PLrr-cMqJDG-cMqKbC-cMqJVj-cMqKqS-cMqKPU-cMqK45-eybD6-cMqJwm-cMqJvh-cMqJsQ-cMqJzW-cMqJaJ-omhrxy-cMqHUw-cMqJkW-cMqJ7E-9spZDu-9spZHj-9spZFf-dsmyMQ-dsmysj-dsmoFM-dsmpar-dsmoZV-dsmyoW-dsmp7v-dsmnX2-dsmper-dsmpwr-dsmybm-dsmoNa-dsmpzZ-dsmydo-dsmywG-dsmpmr-dsmos8-dsmpt4-dsmzjC-dsmzd5-dsmyEQ-dsmxXL
 

Er læreren den største hindringen for god bruk av IKT i undervisningen?

 

Bilde 1: Barn og IKT

Den beste og mest fremtidsrettede videregående skolen i Norge

Det er mandag og klokka nærmer seg 08.15, et titalls lærere forbereder seg til første undervisningstime. Arbeidsverktøyet vårt er Mac og det samme er det for elevene. Virker alt som det skal i dag? Hva med Smartboardtavla, virker den? Finnes det høyttalere jeg kan bruke på klasserommet? Jeg er ikke helt sikker på programmet jeg skal bruke? Disse tankene har mange av lærerne denne morgenen. Men vi prøver så godt vi kan, og vi jobber etter vår visjon om å være den beste og mest fremtidsrettede videregående skolen i Norge. Det betyr blant annet at vi skal tilby elevene et unikt studietilbud gjennom høyt kvalifiserte medarbeidere, moderne undervisningsformer og gode tekniske hjelpemidler. Vi skal være ledende på IKT i undervisningen. Dette krever mye av skoleeier, skoleleder og lærere ved skolen. Krav skaper utfordringer og en av utfordringene er hinder for god bruk av IKT i skolen.

Min skole har valg It´s learning som skolens pedagogiske plattform. It's Learning er en nettbasert læringsplattform og et verktøy som elever og lærere bruker daglig. Elevene kan blant annet logge seg på og gjøre oppgaver, hente informasjon fra lærer, sjekke fravær og orden-/atferd. Dette stiller krav til hver enkelt lærer om at dette verktøyet skal brukes og det skal brukes riktig slik at hver elev enkelt kan følge med på hva som skjer i hvert fag og forhåpentligvis oppnå god læring. 

Har vi som lærere god nok digital kompetanse? Og er kanskje nettopp lærernes digitale kompetanse den største hindringen for god bruk av IKT i skolen?

Hva er digital kompetanse?
 

Bilde 2: Not again!

Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskap, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. (ITU 2005,8)
Digital kompetanse er en absolutt nødvendighet i dagens samfunn.

Skolen er helt klart en del av kunnskapssamfunnet og må holde tritt med utviklingen.  Som lærer trenger jeg god digital kompetanse for å forbedre elevenes læring ved hjelp av verktøy som f.eks. It´s learning.  Min digitale kompetanse er helt avgjørende for god klasseledelse og god læring hos mine elever. Jeg skal jo tross alt løfte elevenes læringsutbytte. Som lærere er vi rollemodeller og det gjelder også for elevenes IKT bruk. Elevene ser hvordan vi som lærere bruker IKT, og de gjennomskuer oss fort hvis vi ikke henger med i utviklingen.  Elevene ligger ofte foran lærerne når det gjelde digital kompetanse. Dette blant annet fordi mange lærere vegrer seg for å ta i bruk digitale verktøy og henger derfor igjen i fortiden. 

Er læreren den største hindringen for god bruk av IKT i skolen?

 

Jeg tror også at mangel på teknisk og pedagogisk støtte er et stort hinder for god bruk av IKT i

klasserommene. Mange skoler har ikke klare pedagogiske retningslinjer for hvordan de vil at IKT skal brukes for å oppnå bedre læring hos elevene. I tillegg er det ofte mangler i form av at teknikken ikke fungerer som den skal og at ikke den tekniske hjelpen er der når man trenger den aller mest.IKT støtte og hjelp må være tilrettelagt på skolen og læreren bør få opplæring. 

Læreren må også selv ta ansvar for å oppdatere seg og sette seg inn i det som kreves fra skolens side når det gjelder bruk av IKT for å forbedre sin digitale kompetanse. For å få til en god bruk av IKT i undervisningen og for å få dette til å fungere i praksis mener jeg at det er helt avgjørende med lærere som har god digital kompetanse, i tillegg til at de er engasjerte og motiverte. Jeg mener dette må være på plass hvis vi som lærere skal veilede elevene i den digitale verden. Vi må selv være en del av denne verdenen og vi må føle oss trygg på at vi kan mestre den. For mange kan dette være en utfordring, spesielt for lærere som har vært lenge i yrket. Det lurt å ta tak i seg selv først før man skylder på at alt det andre ikke fungerer.

Ledelsen ved skolen må også legge til rette for at den digitale kompetansen utvikles. Skoleledelsen må være tydelig med klare mål for hvordan IKT skal brukes og stille krav til de ansattes arbeid med digitale verktøy for å oppnå bedre læring. (ITU 2009) Mange lærere mener at det er her problemene ligger. Skolen har verktøyet men det er ingen klare mål på hvordan dette skal brukes på riktig måte for å oppnå bedre læring hos elevene.

Jeg mener at både mangel på teknisk og pedagogisk støtte, manglenede digital kompetanse hos lærerne,  og utydelige mål for riktig bruk av IKT fra skoleledelsens side  er hindringer for god bruk av IKT i undervisningen.


Hva sier Kunnskapsløftet om digital kompetanse?

Bilde 3: Digital kompetanse

I den den generelle læreplanen er digital kompetanse en av grunnområdene. Det å kunne bruke digitale verktøy er definert som en av fem grunnleggende ferdigheter i grunnskolen (de andre er å uttrykke seg muntlig, skrive, regne og lese). De grunnleggende ferdighetene er en forutsetning for utvikling av fagkompetanse, altså læring. Den generelle delen av læreplanen angir overordnede mål for opplæringen og vi som lærere må forholde oss til dette. 

Krav vedrørende digital kompetanse er fremhevet i sentrale styringsdokumenter og Kunnskapsløftet. (Program for digital kompetanse 2004-2008; L06) Skolen med lærerne i spissen skal oppfylle Kunnskapsløftet. Da er god kompetanse i IKT en forutsetning for å kunne oppfylle kravet som sier at digital kompetanse skal være en del av alle fag og på alle nivåer i skolen. Føler man at man har manglende digital kompetanse som lærer er dette er hinder for å bruke digitale verktøy i undervisingen.  

Mulig løsning: Delingskultur og riktig bruk av ressurser?

Mange lærere trenger derfor opplæring i bruk av digitale verktøy til bruk i undervisningen. Dette kan gjøres internt ved å bruke ressurser man allerede har. Mange lærere har god digital kompetanse som bør deles med andre. Det er viktig med kunnskaps- og erfaringsdeling når det gjelder digital kompetanse til pedagogisk bruk. En slik delingskultur vil kunne utjevne forskjeller hos lærere når det gjelder digital kompetanse. (ITU 2009) Skoleledelsen må også kunne, ved hjelp av gode mål på pedagogisk bruk av IKT, sikre at dette blir integrert i all undervisning. På denne måten kan skolen og lærerne oppfylle Kunnskapsløftet når det gjelder elevens utvikling av digital kompetanse. 

Kilder: 
Program for digital kompetanse 2004-2008. Utdannings-og forskningsdepartementet. http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Grunnskole/Strategiplaner/program_for_digital_kompetanse_liten.pdf

LK06. Lærerplan for kunnskapsløftet.

http://www.udir.no/Lareplaner/Grunnleggende-ferdigheter/

ITU 2005. Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen.

http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/DK_utredning.pdf

Oppsummering av ITUs inspirasjonsseminar for skoleledere. 2009. Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse i videregående skole?

http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITUs_inspirasjonsseminar_rapport.pdf

Bilder:
Bilde 1:Barn og IKT
Bilde hentet fra www.flickr.com, 8/5-15
https://www.flickr.com/photos/itupictures/8166927220/in/photolist-drFCW1-6CuPyj-oTsX9m-fL3gof-drFur4-drVMqc-paFxqF-p8V9UC-haJ1j7-9qnQ1z-pFX7fM-ngm9r-55RWwU-nmaA2-sA5eB-oTrRsz-oEBhA-nMruY-tzhPy-fGoLg8-hhxiLv-9rZ8Mg-tQj9H-egb8RW-pJ1uwi-ebBnkG-oRixd-hhyTor-99UTjV-79vv1k-stuUQ-pG3s3y-oMimJj-rmBuM-9fEdzz-bQRAEX-hpzSA2-pJ9Rtc-or6nq6-7N4dnH-7N4c6v-2hBawX-dBYX4R-hhyBqV-hhyfVr-8Dgui3-cSSe43-cSScZf-nJESVK-f5HC5r

Bilde 2:Not again!
Bilde hentet fra www.flickr.com, 8/5-15
https://www.flickr.com/photos/migueleveryday/5914092322/in/photolist-a1BgB1-nzfe54-s267BE-7gWkWU-EM9nq-bbmq1M-drYWCQ-bbmqaR-bbmpVe-bbmpvk-ai3U1u-bbmpPt-52QiUc-bbmpJ4-qP3gXn-pCy77D-bamXKD-8e7DDi-oJVhV1-62LqWd-8qW5S2-69WoL8-4ozwAs-d6TATN-6Wt9Xs-6CMhzp-7DJXv1-7Dv1kN-2U3Gwq-7Dv1i3-c8iB5C-ams7NQ-9ec3q-7SDntv-7MJJV2-ai4afj-ampiu6-8qW5RF-bkjHEf-bkjVC9-bka269-by4Xxi-ams7y1-7bHXbW-2qVbY1-63qQs7-EMg5f-EMg4w-f78fcb-4GXcBN

Bilde 3: Digital kompetanse
Bilde hentet fra www.flickr.com, 8/5-15
https://www.flickr.com/photos/terryfreedman/8331136482/in/photolist-dGcfCb-rjZ6vk-rZ9LGY-oMcT4Z-rjYY2H-setGqL-oM9TLs-seqSRS-sgyZtY-rXoMU8-sgEZBR-sgyVpA-rjVreM-9zTYKp-8GHvmm-aeK6ix-8DdpNn-ejE95g-o4q6k8-aqSWg2-n8prn2-afqBy8-9zTYCX-bvafj4-8Ddpvk-a7KRra-bBqHbC-prz2n6-oMbtsT-cToFey-hhxvTN-pUkUFq-prxB3B-rZd9kQ-sgNsgn-rjNaFY-rZnMWL-sgMZRf-rk9dh8-rXBM4z-rZuvTt-rZuuaP-seDDT1-sgTPAH-sgTKd4-afELHf-nWtPJ-8Hv8ip-sgDyQu-sgJ9QL