Engasjert lærer: mars 2015

Bilde 1: God kommunikasjon?

Hver dag byr på kommunikasjonsutfordringer. På arbeidsplassen finnes det ofte kommunikasjonsutfordringer mellom ledelsen og de ansatte. Er det viktig for en leder å kommunisere godt med de ansatte?
Som leder er man avhengig av å kommunisere bra med medarbeiderne og andre for å skape og oppnå gode resultater. Lederen skal vise vegen mot et felles mål.

God og tydelig kommunikasjon forutsetter at lederen vet hva han/hun vil og tør å være seg selv. For en leder er det er viktig å være tilgjengelig. Da kan lederen oppnå bedre tillit, troverdighet og autoritet. Og forskning viser at du i tillegg vil nå bedriftens mål lettere.

E24 viser til en undersøkelse som avdekker at hovedårsaken til at nordmenn slutter i jobben er dårlig kommunikasjon på arbeidsplassen. Dårlig kommunikasjon fører ofte til konflikter, som igjen kan føre til ineffektivitet og dårlig arbeidsmiljø.

Når ledere vet dette, hvorfor er det da så vanskelig å oppnå en god og effektiv kommunikasjon?

Hva kjennetegner god kommunikasjon?

Bilde 2: Har vi kommunisert godt nok?

God kommunikasjon regnes som et typisk kjennetegn på vellykkede bedrifter. Det motsatte er arbeidsplasser der de ansatte opplever at meningene deres ikke blir hørt, og at deres behov og ønsker ikke blir tatt hensyn til av ledelsen. Det fører til en utilfredsstillende arbeidssituasjon, der de ansatte ikke trives sammen med lederen sin. Lederen kan føle seg misforstått, eller manglende kommunikasjon fører til at han rett og slett ikke får greie på at noe er galt. Problemet kan være at lederen ikke er mottakelig for innspill fordi han føler sin posisjon truet, eller det kan være at de ansatte ikke er flinke nok til å formidle sine behov.

Et annet kjennetegn på god kommunikasjon er at det brukes som et verktøy for å oppnå læring og å skape en felles forståelse blant organisasjonens medarbeidere. Skolen skal skape en lærende organisasjon som bør strebe for en kommunikasjonsstrategi som tar sikte på å presentere, samle inn og diskutere synspunkt og ideer for å kunne komme frem til en felles forståelse. Dette istedenfor den tradisjonelle "ledelse til ansatte" strategien som mange organisasjoner, også skoler benytter seg av i dag.

Målet bør være en lærende organisasjon for alle på skolen både ledelsen, lærerne og ikke minst eleven.

En lærende organisasjon er en organisasjon som er god på å skaffe og transformere kunnskap slik at man modifiserer sine holdninger som gir ny kunnskap og forståelse. (Garvin 2000, oversatt).

Hva hemmer kultur for læring?

Forskningsresultater peker på tre forhold som kan hemme skolens kultur for læring (Stortingsmelding nr. 30):

– organiseringsformer som ikke legger tilstrekkelig til rette for læring og utvikling

– manglende tradisjon for læring gjennom det  daglige arbeidet

– føyelige ledere  

En utfordring som hemmer skolens kultur for læring er knyttet til det forskningen kaller føyelige ledere.Føyelige ledere overlater i for stor grad ansvaret for opplæringen til lærerne og er tilbakeholdne med å gå i dialog om hvordan opplæringen bør gjennomføres og forbedres. Det mangler kommunikasjon rundt både mål og utvikling. Årsakene til dette er mange, men tradisjon for ikke å legge seg opp i lærernes pedagogiske arbeid, mangel på nødvendige virkemidler og mangel på støtte fra skoleeier fremheves som viktige forklaringer. Føyelige ledere tar i liten grad ansvar for at skolen i fellesskap skal arbeide med å utvikle skolens praksis. De kommuniserer lite med de ansatte. Denne typen tilbakeholdenhet kan føre til at tiltak for endringer og forbedringer i liten grad blir utviklet og gjennomført fordi de ansatte ikke blir hørt. God kommunikasjon er ikke tilstede.

Føyelige ledere i skolen er en av kommunikasjonsutfordringene som finnes i skolehverdagen. Men ledelsen kan gjøre noe med dette. En måte å løse slike kommunikasjonsutfordringer på er å bruke gjensidig læringsmodell/toveis symmetrisk kommunikasjon.

Hvordan bruke modellen for å løse kommunikasjonsutfordringer?

En gjensidig læringsmodell vil føre til en bedre og klarere kommunikasjon. Ledere som greier å praktisere denne modellen vil bidra til livslang læring. En viktig del av en gjensidig læringsmodell består i å lytte, aktiv lytting.

For å utvikle seg selv og skolen og nå mål og strekke seg mot visjoner, må de ansatte og ledelsen på en skole være i stand til å lytte og lære av hverandre. Vi tar ikke bare utgangspunkt i fakta før vi kommer med konklusjoner. Følelser og vår egen oppfattelse av situasjonen legges også til grunn. Vi tolker saker forskjellig. God kommunikasjon i arbeidslivet og ellers starter derfor alltid med å lytte. Ledere og de ansatte må undersøke for å finne ut hva den andre parten mener. Meningene stemmer ikke nødvendigvis overens. Når dette skjer bør man se behovet for bedre kommunikasjon.

Ledere må innse at opphavet til problemer kanskje ligger hos en selv, i form av ubevisste holdninger eller feilaktig oppfatninger av situasjonen. Dette kan og bør de avdekke gjennom å benytte toveis symmetrisk kommunikasjon (Grünig og Hunt, 1984).

Bilde 3: Aktiv lytting

Modellen består i større grad av dialog mellom avsender og mottaker, og begge søker å tilpasse seg hverandre.Toveis symmetrisk kommunikasjon har som mål å oppnå gjensidig forståelse og læring, gjennom å forsøke å avdekke kjernen til uenigheten. Men man skal ikke nødvendigvis bli enige. (Brønn og Arnulf, 2013) Noen ganger når vi forstår hverandre bedre, får vi også bedre forståelse for hvorfor vi er uenige.

For å løse eventuelle kommunikasjonsutfordringer som oppstår på skolen mellom ledelsen og de ansatte må begge parter ha evnen til å stille undersøkende spørsmål og partene må også forklare bakgrunnen for sine meninger klart og tydelig. Det må også være en god balanse mellom spørsmål og argumentasjonen mellom partene, da det å påtvinge sine argumenter ikke fører til felles forståelse eller læring. (Argyris og Schön, 1996)

Et eksempel kan være hvilke utviklingsprosjekter man skal ha fokus på. Som regel er det ledelsen som bestemmer hvilke prosjekter man skal satse på uten involvering fra lærerne som kanskje har bedre forutsetning for å se utviklingsprosjekter fordi de vet hva som skjer i klasserommet. Gjensidig lærings-modellen kan være til god hjelp for en slik problemstilling.

«De organisasjonene som virkelig kommer til å lykkes i fremtiden, vil være organisasjoner som oppdager hvordan de kan utnytte folks engasjement og evne til å lære på alle nivåer i en organisasjon.» (Senge, 2006)

Når gjensidig lærings-modellen tas i bruk, vil det øke sannsynligheten for god kommunikasjon mellom ansatte og ledelsen. Bruken av modellen viser også at ledere er villig til å gi fra seg makt, men til gjengjeld vil de sannsynligvis oppnå bedre forståelse og samhandling mellom seg selv og de ansatte og ansatte imellom.

En mer åpen kommunikasjonsstrategi basert på dialog og gjensidig forståelse vil ikke bare være positivt for medarbeidernes læring, motivasjon og trivsel, men også øke bedriftenes evne til omstilling.

Svaret mitt er JA! Det finnes kraft i god kommunikasjon.

Kilder:

Wikipedia, kommunikasjon, 12/3-15
http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunikasjon

Wikipedia, kommunikasjon, 12/3-15
http://no.wikipedia.org/wiki/James_E._Grunig

Wikipedia, kommunikasjon, 12/3-15
http://no.wikipedia.org/wiki/Chris_Argyris

Stortingsmelding nr. 30 - Kultur for læring 12/3 - 15

https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stmeld-nr-030-2003-2004-/id404433/

Grunig, James og Hunt, Todd.1984. Managing public relations.

Garvin, David. 2003. Learning in Action: A Guide to Putting the Learning Organization to Work. Harvard Business Press.

Argyris, Chris and Schön, Donald. 1996. Organizational learning II: Theory, method and practice. FT Press.

E24. Derfor slutter vi i jobben. 12/3-15

http://e24.no/jobb/derfor-slutter-vi-i-jobben/3558066

Senge, Peter. 2006. The Fifth Discipline: The Art & Practice of The Learning Organization.Doubleday.

Bilder:

Bilde 1:God kommunikasjon?
Bildet hentet fra www.flickr.com, 8/5-15
https://www.flickr.com/photos/shtikl/1445797787/in/photolist-3cL6j4-pKxEzD-2CWJyx-8a7uK1-9C7EQ5-7QKCJQ-9C7tdm-9kQeW8-3S1bQ-4vXavY-6my1nc-9C7HDW-eaw2JJ-9C7G3u-6KwgTn-9J4q8p-7GbFXc-58zaTH-4SREdU-9J77T5-8N6VWt-ktdgM8-h133RA-9J7hNL-pWcb8X-9J7tMo-bX9fsW-dz1Eav-dW3ma2-7G7k31-d13iFG-5wyX1u-eaqoz4-gt6PZv-dUHSHp-eaw2W7-eaqodk-eaqoC2-7ARrud-ngL42j-eaw31m-eaw2M5-eaqo4F-eaw3ef-9wtp4E-5E373C-dcuaHY-4XegQ3-7J7MS8-5E2M3w

Bilde 2: Har vi kommunisert godt nok?

Bildet hentet fra www.flickr.com, 8/5-15

https://www.flickr.com/photos/7815007@N07/12669359964/in/photolist-kixMjL-2iQ9dC-px7vL4-5hkAvR-qE5TmH-ebQZLZ-5UXpcB-7ir4na-7Tx3yN-2PHQio-6JtVTp-qNgikS-dAdPGQ-5Naehi-adWdqS-5NesL9-9zMU3w-pc12eA-irS7AK-E8gV-5NaaMP-61DxdD-eQGF1M-pMn2wb-iCWEjF-7ir4oz-9C3NQA-df85XL-6GJDZL-zLuaA-qpAsBh-bxu6C4-i8UoX-dZbCSZ-2xdo6Y-9M2QU4-6aPq9-83zxqq-634K5H-9NEtYQ-9NAsCc-81JzLb-9NJybd-79q27u-81EsMc-jR9gc-kzgqJd-qB9UPS-9NCNYS-81JAH3